Bedre sent enn aldri!
Etter noen meldinger på mixi, bestemte jeg meg for å dra å se bandet til Naoya, som jeg møtte første dagen min i japan. Inger bestemte seg for å dra hjem til hostellet, fordi hun var sliten. Så jeg var alene.
Gikk Meg også bort i Shibuya....IGJEN!! Det stedet er umulig.
Men fant da lokalet tilslutt. Klarte også å kjøpe bilett:D hurra for meg.
Inne i hallen begynner mitt kleine eventyr. Først og fremst var det ganske skummelt, man kom inn forann i hallen og det føltes som om alle glodde på meg, eneste hvitingen og greier. Jeg stellte meg i en krok og venta på å se noen jeg kjente.
Etter en liten stund fikk jeg øye på Naoya og en til i bandet. Han virka superoverraska over at jeg faktisk hadde kommet. Begge kom bort å sa takk, så bare....stoppa det. Ingen sa noe. Før Nayoa sa de snart skulle spille og stakk. Merkelig følelse, er ganske vandt med at bandmenn vet å snakke for seg på konsert.
De var det andre bandet som kom på scenen. De var ganske bra også, ikke super spess, men bedre enn forventa^^,
Etter konserten kom de jo ut. Igjen kom de bort å sa takk, og nå stellte de seg sånn omtrendt en meter unna meg og så på de andre bandene. Det var dritkleint!! det ganske lenge siden så vet ikke om jeg klarer å forklare det skikkelig lenger, men det var seriøst det kleineste jeg har opplevd. Bestemte meg til slutt bare for å dra, fordi det rett og slett ble fælt å stå der^^;
Jeg er ganske sikker på at dette strekker seg lenger enn min skinerthet, for det pleier å gå ganske greit på konserter. Og det var DE som var rare!!
