ROACH del 2

mandag 7.desember etter skolen satt jeg igjen alene på bussen mot Tokyo. Var ganske nervøs. En ting jag virkelig har merka i japan er at jeg ikke er vandt til å gjøre noe som helst alene. Verden virker veldig mye større og jeg blir fort veldig nervøs og ikke minst veldig sjenert.
Men her nede har jeg ikke noe valg, ingen som deler min kjerlighet for Roach her.
Endte opp i shinjuku denne gangen også, så var det bare å lete etter hallen, gikk feil noen gnager men fant den da etter ca. en halv time. Forbedring.
Så da hadde jeg ca. 2 timer på å gå rundt i kulda uten å bruke penger.
Satte meg mitt i shinjuku på en tidpungt(utenfor donki for de som er litt kjent)
Der satt jeg og lakket neglene, helt alene. litt av et synXD

Klokka 5 på 6 sto jeg utenfor ABChall og ventent.. dørene skulle åpne 6. jeg følte meg gjennomfrossen.
Men endelig kunne jeg gå inn, det var ingen utenfor og døra var oppe, men jeg orka ikke vente på at noen skulle komme og si værsågod å stig på. det var som det var en uendelig tom trapp, litt skummelt faktisk. men midt i møtte jeg Katzuya, Bassisten i Roach, som kjente meg igjen og hilste, yey!

når jeg kom til bunnen var det ingen der, hørte bare noen som snakket engelsk rundt hjørne.
Så jeg tittet litt forsiktig rundt hjørne og oppdaget at det var en fyr, som senere viste seg å spille i et band og han het jullian og var fransk, og Tama. Tama hilste og vinka, jullianfyren hjalp meg, henta billettkaren til meg. Når jeg kom bort til Tama, spurte han om jeg hadde klistremerker, de har reklame for onemanliven de skal ha i april på klistremerker, jeg svarte jeg hadde to.
han sa: bare to!? og ga meg en diger bunke.

Når jeg kom inn følte jeg meg ganske ensom, førstemann inn og det tok en stund før det kom noen andre.

Det første bandet som spillte hadde vokkis som snakka engelsk, halving eller noe. ganske greie. etterpå hadde de en spørreundersøkelse på japansk, han vokkisen spurt om jeg kunne japansk, svarte litt, så han gav meg lappen.
begynnte å lese, var ganske greit men var en del ting som så litt umulius ut. men plutselig ut av tynne lufta duket Tama opp, han spurte meg på engelsk om det gikk bra, om jeg trengte hjelp.
Jeg er sikker på at jeg ble sprutrød i ansikte men greide å svare.. og han oversatte hele setninger for meg, gutten er dritgod i engelsk.
Når jeg hadde svart at det var litt vanskelig men at jeg tror jeg hadde forstått smilte han og klappet meg på skulderen før han forsvant igjen.

etter neste band var det allerede tid for Roach.
som hadde en veldig like start som sist. Tama sto og hopppet opp og ned som en veldig glad liten apekatt.
De spillte ikke de samme sangene som sist og det var lite å synge med på, men det var da dritgøy alikevel.
siste sangen de spillte tror jeg han sa var en ny sang, husker ikke hva den heter, men.
Han ba oss høre godt etter:)
Sangen var noe av det nydligste jeg har hørt, skøt meg rett i hjertet og jeg måtte tørke bort en liten tåre. Og måten den ble framført på slo nesten alt, virket litt som Tama og sangen ble ett. og det var veldig... Jeg har ikke riktig ord...det var veldig , det tok livet av meg å se, håper jeg får sjansen igjen.

Etter Roach spillte et band jeg ikke husker navnet på, men det var med han franske Jullian.
da de startet delte de publikum i to og bestemte seg for å samle hele Roach i midten, måtte til og med rope frem Kubocchi, gitaristen. som kom løpende ut fra backstagenXD
så tellte vokkisen ned til vi fra hver vår side skulle brase inn i RoachXD

Bande tok skikkelig av og det var dritgøy. Og Tama vandret rundt plandt publikum eller så hoppet han opp på scenen og sang med. Tama show x2!XD blir ikke bedre enn det:p

etter på bestmte jeg meg for å henge litt i håp om at Tama skulle komme bort å snakke med meg. det var fortsatt tidlig på kvelden så jeg hadde god tid.
Og jammen kom han ikke bort også, han tok meg i hånda og sa jeg hadde gjordt en god jobb:D så spurte han hvor jeg var fra, svarte Norge. han virket ganske overrasket, og lurte på hva i all verden slags språk vi snakket der. da jeg svarte norsk, sa han at det hadde han aldri hørt om.
så kom spørsmålet, hvor lenge har du vært her? som alltid følger det med en forklaring at jeg har studert ett år i norge i tillegg.
Det var da vi kom inn på temat skole, for han sa utdanningen i norge måtte være veldig bra, siden jeg kan engelsk og kan lære japansk med japanske lærere. og så hadde vi da en helt vanlig samtale om skole, det gjorde meg glad.
Til slutt spurte han når jeg skulle hjem. 1.februar. aah, da er den siste konserten du rekker den 23.januar, sa han ivrig. jeg nikket og sa jeg selvfølgelig skulle dra, og det var da han sa han skulle gjøre den konserten spesiell for meg. jeg kjente lykken og en slags klem kom i refleks, med en arigatoo(takk), haldigvis reagerte han ikke på dette, han var heller med:p er nok fordi han er okinawer.
han spurte også hva jeg het, endte må si hele navnet mitt, og han sa det var søtt, jeg dauer:p

så ble jeg intodusert til hun andre gaijinjenta der, hun var visst fra Hawaii, hun er lærer og har bodd her i 4 år, misunneliiig.

så det var det for denne gang, neste gang blir 17. desember. da venter han meg:p